Fra 1890-tallet og frem til sin død i 1929 revolusjonerte Aby Warburg kunsthistorien ved å legge frem nye former for bevis om fortiden, ikke minst om forholdet mellom den eurasiske antikken og den europeiske renessansen. Hans Kulturwissenschaft omvurderte overleveringen av antikke spor i senere perioders kulturproduksjon.
Warburg utfordret tekstformatets dominerende stilling når man ønsker innsikt i kulturelle for ytninger i tid, sted og medium. Han mente at alt fra manuskripter, skulpturer og tapisserier til kobberstikk og gevanter tjente som «billedfartøy» (Bilderfahrzeuge), materielle gjenstander som fraktet visuelle troper fra et sted til et annet. Romlige arrangementer som anskueliggjorde forbindelser simultant snarere enn i historiske sekvenser, ble fundamentale for å presentere en banebrytende idéverden som kunne danne forbindelser mellom arabisk astrologi, greske myter, middelalderromaner, renessansemaleri og moderne teknologi.
