Rattus norvegicus. Rotta fra Norge. Er dette skadedyret virkelig det norskeste av det norske? Som ostehøvel eller dugnad? Nei, selvsagt ikke. Rotta er verken spesielt norsk eller spesielt utbredt hos oss. Likevel har brunrotta hatt norvegicus-navnet klistret på seg helt siden den ble introdusert for det todelte latiniserte navnesystemet i 1769.
Vi mennesker har en iboende trang til å ordne og kategorisere, til å navngi og systematisere verden rundt oss, til å skape orden i kaos. Eivind Torgersen tar her utgangspunkt i de rundt 200 dyre-, plante- og soppartene som heter norvegica, norvegicus og norvegicum, for å si noe om jordas vidunderlige mangfold av arter. Om hvordan de hører sammen og skiller seg fra hverandre, om hvordan de utgjør de intrikate økosystemene vi mennesker er så avhengige av. Og ikke minst hvordan den litt ekle brunrotta ble knyttet til Norge.
Dette er fortellingen om hvordan vi til alle tider har gitt artene navn. Fra de gamle grekerne, via Carl von Linné og Charles Darwin til oppdagelsen av genene og dagens DNA-sekvensering som kan plassere alle organismer på livets tre. Det er fortellingen om brunrotta, men også om sjøkreps (Nephrops norvegicus), trønderflekklav (Arthothelium norvegicum) og dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus).
