Gjennom Europas og Amerikas historie har vi ofte vært i dialog med antikkens kultur. Hvilken nytte kan vi ha av de politiske systemene i Athen, Sparta og Roma i utformingen av våre egne systemer?
Begrepet «politikk» kommer fra det greske ordet for bystat, polis. Fra ca. 750 fvt.–500 evt. var Middelhavet og Svartehavet omkranset av selvstyrte byer, med et relativt lite jordbruksoppland. Også der byer senere ble underlagt større systemer, som de hellenistiske monarkiene og det romerske imperiet, beholdt de fleste sine egne politiske institusjoner og et lokalt selvstyre, mot å betale skatt til sentralmakten og gi avkall på utenrikspolitisk selvstendighet.
Politisk teori og den overfloden av forskjellige konstitusjoner som har dannet basis for europeisk tenkning frem til våre dager, oppsto i det politiske laboratoriet rundt Middelhavet. Her ble det gjennomført både fredelige og voldelige eksperimenter med varianter av enevelde (monarki, tyranni, diktatur, keiserdømme), fåmannsvelde (aristokrati, oligarki), folkestyre (demokrati) og republikk.
Denne boka sammenligner disse styreformene, samfunnene og konfliktene som skapte dem.
