Rød eller død

ød eller død er et epos og en hyllest til en mann, en by og dens innbyggere. Det er en fortelling om å trekke seg tilbake, om én mann og hans livsverk, og om livet etter at jobben var gjort. En delt mann, mellom hjemme og borte, rød eller død. I 1959 tok den skotske gruvearbeideren Bill Shankly over som trener for byens fotballag. Han trodde på rettferdighet og hardt arbeid. Han var sosialist og hadde en favorittsang – en popsang sunget av et lokalt band: "You’ll Never Walk Alone". Snart ville han få fullsatte tribuner til å synge sammen, titusener av mennesker kledd i rødt.

I 1959 var Liverpool FC i andredivisjon. Liverpool hadde aldri vunnet FA-cupen. Femten år senere hadde de vunnet tre ligatitler, to FA-cuper og UEFA-cupen. Liverpool hadde blitt den mest suksessfulle engelske klubben, og de hadde de mest dedikerte supporterne. Manageren var Bill Shankly. Han var allerede en legende og så ut til å være sikret evig liv. Han inspirerte folk, rørte ved hjertene deres, forandret folks liv. Og hans eget liv var fotball. Shankly var sosialist. Men på Anfield var han Gud. I 1974 var alle klare for fortsettelsen. I England og i Europa. I stedet sa Shankly opp jobben for å bli pensjonist.

«[...] også lesere med moderat interesse for fotball, kan ha glede av denne bemerkelsesverdige teksten. [...] som fotballbok, er dette også noe av det beste jeg har lest. Faktisk. Og: Det er en glede å slå fast at Knut Ofstads oversettelse er fullt på høyde med originalen – jeg har lest dem begge. »

Leif Ekle, NRK

«Et mesterverk […] Rød eller død har samme tykkelse som en murstein i en stadionvegg. Endevendt og avsluttet ønsker jeg meg 600 sider til.»

Robert Veiåker Johansen, Aftenposten

«Under lesningen av romanen følte jeg meg litt som en tilskuer til en fotballkamp. Hele følelsesspekteret ble tatt i bruk, forventning, skuffelse, irritasjon, glede, utålmodighet og utmattelse.»

Endre Ruset, Dagbladet

«Den mest fascinerende romanen som noensinne er skrevet om fotball.»

Ole Asbjørn Ness, Finansavisen

«David Peace har skapt et portrett som er så intenst at boken nærmest vibrerer.»

Sten-Inge Jørgensen, VG